Påskekrim: Quarterbacken som forsvant – del 1

Gardermoen bak

Andreas og Roger stod på flyplassen. De var i dyp krise. For få minutter siden hadde diamanten i satsingen deres på veien fra en gressflekk i Hokksund via 2.divisjon og deretter 1.divisjon før det ultimate målet om Eliteserien, forsvunnet. Drammen Warriors sin første import-spiller, mannen de hadde satset klubbkassa på, var forsvunnet.

jmoney-sfork-football - foto Shane Marshall

Kun 20 minutter tidligere hadde de tatt i mot ham i ankomsthallen på Gardermoen. Jimmy James Money hadde fra første stund sett ut som et varp for 1.divisjonslaget med store ambisjoner. Money, født og oppvokst i Spanish Fork, Utah før han etterhvert endte opp på Snow Community College og til slutt NCAA Division II-laget Stillman College i Alabama. Det var highlight-filmen derfra Andreas hadde lagt merke til på Europlayers, og som til slutt hadde overbevist Roger om å satse pengene på en ukjent kar fra Utah. Riktignok var Jimmy James Money mer kjent for en skikkelig blemme på high school, men det var samtidig en slik en karakterbyggende hendelse, og inntrykket Andreas og Roger hadde fått via Skype var av en ung atlet med et modent hode.

Nå stod de altså her. Jimmy James hadde møtt dem, gått på toalettet, og nå var han vekke. Det samme var merkelig nok også det kjente fjeset de hadde møtt på like før Money ankom. De husket ikke hvor de hadde ham fra, men ansiktet var kjent fra amerikansk fotball-miljøet. Både Andreas og Roger hadde bemerket det til hverandre, og lurt på om det kom flere importer til landet med samme fly. Men like fort som de hadde lagt merke til den ukjente, hadde han forsvunnet i mengden. Var den ukjente fra et av Eliteserie-lagene? Et annet 1.divisjonslag? Forbundet? De var usikre. Og nå var altså deres egen importspiller forsvunnet.

Var det en sammenheng?

Det hadde nå gått en halvtime. Fortsatt ingen tegn etter Money. Andreas og Roger var usikre på hva de burde gjøre. Andreas ringte telefonnummeret han hadde notert seg på QBen; telefonen var fortsatt avslått, slik den trolig hadde vært siden de sist snakket sammen under mellomlandingen Jimmy James hadde i Paris noen timer før.

– Va faaan, Roger!

Andreas var i ferd med å «miste det». Selv den normalt så avbalanserte Roger svettet godt nå.

– Vi går til informasjonen, Andreas. Vi må få etterlyst ham via høyttaler-anlegget.

Som sagt så gjort. Resultat? En halvtime ble til en time, og stillheten Drammen Warriors sine utsendte opplevde stod i sterk kontrast til det resten av de reisende på Gardermoen opplevde denne dagen. Lufthavnen var full av mennesker på vei til eller fra noe og noen. For Andreas og Roger var forvirringen komplett.

 

Et QB-liv: Fra Utah til Norge

For Jimmy James Money var turen til Norge et spennende eventyr. Riktignok hadde han hatt både økonomisk bedre tilbud, og tilbud fra ligaer som langt overgår norsk 1.divisjon. Han kunne gått til to forskjellige lag i fransk serie, ett lag i GFL2, og forhandlingene med det beste laget i Serbia hadde først strandet på et ekstra punkt i kontrakten som Jimmy James sin far, Ernest, poengterte for sønnen at gjorde ham spesielt utsatt ved en eventuell skade.

Han hadde også blitt kontaktet av en mystisk mellommann som hevdet å representere et godt skandinavisk lag, men som ikke ville røpe oppdragsgiveren på et tidlig stadium i prosessen. Ved nærmere undersøkelser kom han ikke nærmere enn at mellommannen gikk under initialene ST på Europlayers og TT på Skype. Han virket troverdig nok, men hele prosessen var i overkant mystisk. Riktignok ville Jimmy James ha eventyr, men ikke på en slik måte.

Dermed ble det heller Norge, en liten by i nærheten av hovedstaden, og en serie som han hadde slitt med å finne god info om på nettet. Noen intervju-klipp på et fremmed språk og enkelte korte highlight-videoer på YouTube var stort sett fangsten ved første googling, og det ble ikke noe bedre med flere forsøk. Allikevel virket det som et tryggere eventyr. Mer konkret, mer solid.

Det var noe som trakk ham til det ukjente laget med dog-tags som logo. Andreas, som han først hadde snakket med, virket riktignok i overkant entusiastisk, men det var noe med den stoiske hovedtreneren som ga Jimmy James en trygghet. Det var noe faderlig som han satte pris på. Et par Skype-samtaler med lagets spillere hadde også gitt mersmak. Hvorfor de sa «bro» til ham i annenhver setning og gjorde noe som lignet på gjeng-tegn skjønte han ikke helt, men han tok det som en blanding av humor og et ønske om å møte ham kulturelt. Det var mulig at de ikke helt forstod forskjellen på småby-mormoner-bakgrunnen til Jimmy James og «Menace II Society», men det var ikke noe vondt bak det. Han likte dem; de virket som gode folk med en brennende interesse for sporten.

 

Hvorfor tok han dette valget?

Tabben på slutten av high school hadde kostet ham dyrt. Skoler på NCAA FBS og NCAA FCS-nivå hadde gått fra å virke ivrige, til å bli kjølige. Særlig gjaldt det etter at det ble kjent at Jimmy James skyldte på trenerstaben. Det var jo tross alt de som burde ha lært ham reglene godt nok til at han ikke hadde fumblet på det skjebnesvangre spillet som kostet Spanish Fork en plass i delstatsfinalen. Det var slik han tenkte da. Hvordan hadde han fått seg til å si det? Til å si det høyt? Til å si det til lokalavisa? Klippet av spillet gikk viralt, og snart skreiv Bleacher Report, SB Nation og alle de andre om både spillet og reaksjonen hans. Dermed røyk scholarship-tilbudet fra Utah, fra Brigham Young, og på rekke og rad samtlige stipend-tilbud han hadde hatt.

Valgmulighetene var få. Det ble til slutt junior college, som forsåvidt var greit nok. Han hadde noen karakterer å gjøre noe med uansett. Deretter ble det vanskelig. Jimmy James var glad i familien sin, og han var glad i Jenna. Han var muligens ung og dum, men dama hadde han holdt på siden de begge var 17 – han hadde ikke hatt planer om å endre det.

Verden var i ferd med å endre seg. Ingen NCAA-program i Utah var interessert i ham, og to sesonger på junior college hadde vært middelmådige. Det første året satt han på benken, og det andre året stupte Snow College fra normalt gode resultater og ned til 5-6. Laget var ikke noe særlig bra, og Jimmy James sine bidrag var gode nok til å være starter – men ikke så mye mer. Han fikk sin del av skylda for at laget endte 5-6 istedenfor mer normale 8-2 eller 10-1; resultater de hadde både før og etter Jimmy James Money sin tid som starter der.

Stillman Stadium actionRedningen ble Division II-skolen Stillman College i Tuscaloosa, Alabama. Det var langt vekke, og forholdet til Jenna kjølnet. Hun tok et år som misjonær på New Zealand av alle plasser, og lenger vekk kommer man stort sett ikke. Jimmy James tenkte at det ikke var helt tilfeldig valgt, og i løpet av det året fant han heller tonen med et par med-studenter på Stillman. Ok; kanskje ikke bare et par.

Stillman var heller ikke noen sportslig opptur lagmessig, men han lærte mye om seg selv. Langt vekke fra Spanish Fork, langt vekke fra familie og venner. Det kom nye venner til, og nye lagkamerater. Nye trenere også, og de lærte ham noe. Ikke nødvendigvis så mye på banen, men utenfor var det en annen sak. Greit nok, han var ingen helgen lenger når det gjaldt forholdet til kvinner, men trenerne lærte ham mye når det gjaldt å ta ansvar for egne handlinger. Etterhvert fikk det også en betydning for hvordan han forholdt seg til folk generelt, og siste året på college ble mer stabilt. Det viste igjen også på banen. Resultatmessig var laget midt på treet, med 6 seire og 5 tap. Men Jimmy James gjorde det skarpt. Ikke skarpt nok til å bli lagt merke til av NFL, CFL eller de andre store gutta, men skarpt nok til at han ikke ønsket at karrieren på en bane skulle slutte når senior-sesongen var over.

Men…hvor tar man veien når man er en halvgod NCAA Division II-QB ved veis ende? Igjen skulle trenerne ved Stillman bety noe for Jimmy James Money. Assistenttreneren som hadde ansvaret for offensive backs, Tony Dollinger, hadde selv spilt i Europa for mange år siden. Dollinger tipset Jimmy James om muligheten, og etter litt googling registrerte han seg på Europlayers, en webside hvor spillere og lag kan finne hverandre.

 

Ventetid i Spanish Fork

Det skulle gå to år før det ble en realitet. I mellomtiden jobbet Jimmy James Money i storebrorens bedrift, Money Mechanics, hjemme i Utah. Det var ikke det han ville; han var 22 og ville se verden!

Spanish Fork Utah
Spanish Fork, Utah

Noen måneder etter at han var ferdig på Stillman College hadde han glemt hele greia med Europlayers, men å være en pensjonert og glemt QB i hjembyen bidro til iveren etter å se på nye muligheter. Jimmy James tok kontakt med et par andre spillere på Europlayers som han oppfattet at visste hva de snakket om, og fikk tips til hvordan han kunne lykkes bedre med å nå lagene. Det ga gevinst. Sommeren og høsten 2015 tok han kontakt med 40 lag. 16 av dem responderte, og flere av dem var faktisk interessert!

Drammen Warriors var ett av dem. Norge hadde han knapt hørt om før svaret fra Andreas dukket opp i meldingsoversikten hans på Europlayers dagen etter at han hadde sendt dem en melding. Jimmy James hadde sendt standardmeldingen sin slik han sendte til alle lag. Den inneholdt en kort beskrivelse av hvem han var, link til highlights fra college-karrieren, og noen fine ord om laget han sendte meldingen til. «I’ve noticed your excellent organization and believe I can contribute greatly to your goals for securing success in the upcoming season» var blant standardfrasene. Han pleide å slenge inn navnet til laget og at han hadde et spesielt ønske om å spille i akkurat deres land. Noen ganger bommet han på de standardfrasene, og det hadde nok hendt at et lag i Slovenia hadde fått beskjed av ham at han ønsket å spille for dem i Frankrike, eller at et lag i Tyskland fikk en melding med «Dear Sir, I’d love to play for your team in Helsinki, Finland«. Sånn ble det noen ganger når cut’n’paste på sen nattestid til 5 lag i samme slengen ikke gikk helt som det skulle.

Til Drammen hadde det imidlertid ikke vært noen slike bommerter, og nå fikk han responsen han håpet på:

Hello Jimmy James!
We vill very much like to talk to you, you look like the kind of QB we want to lead our team in 2016!!
Can I have you’re skype username and we kan talk there?
Best regards, Andy

Det kom noen få slike i samme tidsrom, men det ble tidlig klart for Jimmy James at Norge kunne være en spennende destinasjon. Ikke minst hadde faren hans et forhold til landet; Ernest Money hadde vært utstasjonert på ett års misjon i landet på 1980-tallet, og kjente forholdene godt fra dengang. Det var ytterligere betryggende.

Samtalene med Andreas og Roger og alle de andre gutta i Drammen gikk bra. Kontrakt ble signert, flybilletter kjøpt inn, kofferter funnet frem fra loftet, og dagen for avreise kom.

 

En lang dag

Det skulle bli den lengste reisen i Jimmy James Money sitt liv. Nesten 15 timer fra Salt Lake City via Charles de Gaulle-flyplassen i Paris, og til slutt landing på Gardermoen, Oslo, Norge. Ikke var det billig heller, men de 10.000,- det kostet for tur-retur billettene var det tross alt Roger som hadde sørget for å betale, ikke Jimmy James.

AirFranceAirlines

Flyturen gikk greit. Turbulens hadde den nybakte fotball-proffen ikke noe spesielt forhold til, så litt risting over Atlanterhavet betydde langt mer for den smått svettende middelaldrende franskmannen ved siden av ham enn det gjorde for Jimmy James Money. Han hadde fått tilsendt playbook uka før avreise, og etter å først ha lest igjennom og blitt kjent med terminologien, brukte Jimmy James flyreisen til å gjøre notater og forslag til endringer. Han var tross alt den mest erfarne, inkludert trenerstaben, i laget han kom til. I egne øyne, og Roger hadde i grunnen indikert det samme, ville han styre mye av X’s and O’s for Warriors. Det passet ham godt. Det ga ham en ypperlig anledning til å teste ut en del av de spillene han hadde likt men sjelden fått kjørt hos hverken Snow College eller Stillman College. Jimmy James hadde aldri fått utnyttet dual-threat egenskapene sine godt nok der, men hos Drammen skulle det bli andre boller. Det skulle bli litt som high school igjen, med read option og speed option mikset med kort-pasninger, screens og all verticals for å virkelig sette motstandernes forsvar på plass. Jimmy James følte seg trygg på at lagene de kom til å møte neppe hadde sett noe slikt før. Han skulle tross alt til Norge, hvor amerikansk fotball i hans øyne var noe helt ferskt.

Gardermoen toalett - Foto Fredrik DrevonNå kunne han endelig se hus, Oslofjorden -uten at han ante det selv- og Air France 1374 var i ferd med å lande, attpåtil til planlagt tid. Klokka var like før 16:00 lokal tid, og Jimmy James Money begynte å kjenne på spenningen i kroppen. Nå skulle han snart møte alle de folka han hadde snakket med på Skype!

Vel nede på landjorden var det passkontroll, bagasjeuthenting, og så gjaldt det å finne de han visste ventet på ham: Andreas og Roger. Alt gikk som smurt, overraskende enkelt, og snart hadde han håndhilst på trenerne sine.

Det han derimot ikke hadde husket i Paris, eller på flyet, var å gå på toalettet. Han unnskyldte seg, fant frem til nærmeste «restroom», gjorde unna det nødvendige. Mens han vasket hendene skjedde imidlertid noe overraskende, og noe som skulle endre alt.

 

Fortsettelse følger…her i del 2!

 

Vi gjør oppmerksom på at dette er en påskekrim, og dermed fiksjon. Enhver likhet med ekte personer og hendelser er nesten tilfeldig.

Subscribe
Notify of

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments
0
Would love your thoughts, please comment.x
()
x